Cooperation is no Panacea : Inter-municipal Cooperation, Service Delivery, and the Optimum Scale of Operation. A Study of how Cooperation Affects Performance in Local Service Delivery

Inter-municipal cooperation (IMC) is one of the most widely-used organizational alternatives in local governments’ attempts to adapt to ever-increasing demands for high quality and cost-efficient services. Although IMC is widespread, studies of its effects are largely lacking. The existing studies show contradicting results, causing more and more scholars to ask what determines whether or not cooperation is successful. This study contributes to filling this gap by asking, when and how shared service delivery is beneficial. The study’s empirical work is constituted of four separate articles. Each article uses one specific service as an empirical case for analyzing the effects cooperation on one or two distinct dimensions of performance. Together, these studies provide an empirical ground for comparing and discussing how the effects of cooperation may depend on cooperation size and tasks characteristics.publishedVersio

Does shared service delivery affect cost? A study of the cost-capacity relation in Norwegian local child protection services

Intermunicipal cooperation is often seen as a means to increase capacity and reap economic benefits of scale. Prior research, however, shows that the effects of shared service delivery diverge, leaving scholars and practitioners to question whether, under what conditions and at what expense effects of cooperation manifest. Using a panel dataset on child protection services, we analyze how cooperation affects the cost-capacity relation. The results show that cooperation increases cost. This increase is only partly explained by investments in service capacity, indicating that there are significant transaction costs linked to cooperation as a mode of production.publishedVersio

Service quality and the optimum number of members in intermunicipal cooperation: The case of emergency primary care services in Norway

publishedVersio

Kommunesektoren- mot et strukturelt mangfold? : "utviklingen av formell struktur i norske kommuner"

Norske kommuner har siden revisjonen av kommuneloven som trådte i kraft i 1993 fått en betydelig større mulighet til selv å utforme egen organisasjonsstruktur (Hovik & Stigen, 2008). Fokuset for studien er i første omgang hvordan kommunene har tilpasset seg denne friheten. Den første delen består derav i en kartlegging av utviklingen i kommunenes formelle struktur. Den teoretiske tilnærmingen ligger innenfor den teknisk instrumentelle og institusjonelle tradisjonen og munner ut i et forskningsspørsmål om kommunenes strukturvalg kjennetegnes av isomorfi eller anisomorfi (DiMaggio & Powell, 1983; Donaldson, 2001; Meyer & Rowan, 1977). Med utgangspunkt i de ovennevnte teoriretningene har forfatteren også søkt å forklare hvorfor noen kommuner ender seg, mens andre ikke gjør det, og hva som forklarer hvorfor kommuner endrer seg i retning av mer markedslignende konsepter. I forlengelsen av dette har studien også søkt å finne årsaker til distinksjonen mellom kommuner som endrer seg på et tidlig tidspunkt etter revisjonen av kommuneloven, og de som er senere ute med endring. Forklaringsfaktorene som skisseres i teorikapitlet består av ulike organisasjonsspesifikke trekk, hvor hensikten er å avdekke om endring eller opprettholdelse av formell struktur, samt når endring finner sted, kan forklares systematisk. Variablene som benyttes består av forhold knyttet til kommunenes størrelse, sentralitet, økonomiske- og politiske forhold. Den omtalte litteraturen er i mange tilfeller sprikende når det gjelder hvilken retning man kan forvente at forklaringsvariablene vil påvirke fenomenet, noe som har resultert i alternative hypoteser for flere av variablene. Fenomenene det ble forventet at disse variablene skulle påvirke er om kommunene endrer seg bort fra sin opprinnelige struktur, om de velger å adoptere en markedslignende strukturform, samt når disse endringene finner sted. Analysene har vært basert på et kvantitativt datamateriale som omfatter tilnærmet hele populasjonen av norske kommuner i perioden 1995 til 2010. Forklaringsvariablene er basert på såkalte “objektive” trekk ved kommunene, og ikke i deres subjektive intensjoner for endring eller opprettholdelse av eksisterende struktur. Det har derfor også blitt gjennomført kvalitative etterundersøkelser i form av samtaler med kommuner som har tilpasset seg ulikt etter revisjonen av kommuneloven for å gi noen interessante innspill til de kvantitative analysene, samt at de fungerer som en form for kvalitativ validering av de avhengige variablene. 4 Hovedfunnene i studien ligger for det første i at kommunenes utvikling av formell struktur preges av mangfold. De fleste kommunene har foretatt en eller annen form for endring. Kartleggingen avdekker at kommunenes utvikling i stor grad følger det gradvis økende mangfoldet av konsepter som gis legitimitet av de institusjonelle omgivelsene (Hambrick, Finkelstein, Cho, & Jackson, 2005). De uavhengige variablene forklarer lite av variasjonen blant kommunene med tanke på om de foretar endring, og når denne endringen skjer. Men analysene viser klare tendenser for at det er de store kommunene som i størst grad foretar endring. Dette gjelder både for endring generelt og endring til de markedslignende strukturformene. Det støtter opp under forventningene om at store kommuner får utnyttet nye konsepter i større grad enn mindre kommuner, har bedre endringskompetanse og i større grad utsettes for institusjonelt press mot fornying (Baldridge & Burnham, 1975; Geroski, 2000; Ko, Kim, Kim, & Woo, 2008). I tillegg gir det støtte til forventningen om at store kommuner vil ha et større behov for å tilpasse seg til den divisjonaliserte strukturformen som de markedsrettede modellene representerer (Donaldson, 2001). Videre avdekkes det en klar tendens mot at det er kommunene med god økonomi som i størst grad foretar endring, og endrer seg i retning av de markedslignende strukturtypene. Dette, sett i sammenheng med kommunenes egne begrunnelser for endring, danner grunnlag for en distinksjon mellom en objektivt dårlig økonomi og en subjektivt opplevd dårlig økonomi (Torsteinsen, 2006). Det gir også støtte til forventningene om at kommuner behøver en viss grad av slakk for å skape endringskapasitet (Cyert & March, 1992; Meyer & Stensaker, 2006). Det er kommunene med god økonomi som er først ute med endring, og kommuner som opplever økonomisk nedgang som endrer seg sent i undersøkelsesperioden. Dette støtter opp under argumentasjonen for at foregangskommunene må inneha slakkressurser for å kunne foreta eksperimenteringer med nye konsepter man ennå ikke har sett effektene av (Levitt & March, 1988), samt at økonomisk nedgang fungerer som incentiv for endring først etter at konseptene har blitt prøvd ut av andre kommuner. Det at studien kun avdekker en liten del av variasjonen gir en indikasjon på at forklaringer også bør søkes i andre forhold enn de nevnte variabler. Oppgaven avsluttes derfor med å skissere noen betraktninger for videre forskning i forhold knyttet til lokale beslutningsprosesser og enkeltkommuners subjektive motivasjon og intensjoner med organisasjonsutvikling for å avdekke hva som fører til endring eller inertia

Kunnskap, atferd og holdninger til sammenhengen mellom livsstil og helse blant Nordlands befolkning

Last ned gratis Status i forkant av en informasjonskampanje   Notatet gir en oversikt over status i Nordlandsbefolkningens kunnskap, atferd og holdninger til sammenhengen mellom livsstil og helse – i form av kosthold, fysisk aktivitet og tobakk/snus. Undersøkelsen som helhet viser at folk stort sett har god kunnskap om sammenhengen mellom livsstil og helse Kunnskapen varierer imidlertid noe mellom ulike temaer og mellom ulike befolkningsgrupper. Oppdragsgiver: Nordland fylkeskommune Tilknyttet prosjekt Nordland befolknings kunnskap og sammenheng mellom livsstil og hels

Engasjement, åpenhet og holdninger til psykisk helse og psykisk sykdom.

Rapporten handler om engasjement, åpenhet og holdninger til psykisk helse og psykisk sykdom. Vi har målt hvordan folks holdninger har utviklet seg fra 2007 til 2012. Folk flest er lite stigmatiserende i sine holdninger mot psykisk syke. I hvilken grad de ønsker å vise engasjement og åpenhet avhenger av nærheten i relasjonen med den man stilles ovenfor. Utviklingen viser at folks holdninger i stor grad preges av stabilitet. Tilknyttet prosjekt Holdninger til psykisk helse og psykisk sykdo

Cooperation is no Panacea : Inter-municipal Cooperation, Service Delivery, and the Optimum Scale of Operation. A Study of how Cooperation Affects Performance in Local Service Delivery

Inter-municipal cooperation (IMC) is one of the most widely-used organizational alternatives in local governments’ attempts to adapt to ever-increasing demands for high quality and cost-efficient services. Although IMC is widespread, studies of its effects are largely lacking. The existing studies show contradicting results, causing more and more scholars to ask what determines whether or not cooperation is successful. This study contributes to filling this gap by asking, when and how shared service delivery is beneficial. The study’s empirical work is constituted of four separate articles. Each article uses one specific service as an empirical case for analyzing the effects cooperation on one or two distinct dimensions of performance. Together, these studies provide an empirical ground for comparing and discussing how the effects of cooperation may depend on cooperation size and tasks characteristics

Evaluering av Barnevernets tvisteløsningsnemnd

Barnevernets tvisteløsningsnemnd ble opprettet 1. januar 2010 som en del av samarbeidsavtalen mellom Barne- og likestillingsdepartementet og KS om utvikling av barnevernområdet. Nemnda skal fungere som et uavhengig tvisteløsningsorgan i saker som gjelder uenighet om statens betalingsansvar etter barnevernloven og kommunens betalingsansvar etter andre lover. Evalueringen ser på hvordan ordningen fungerer, og hvorvidt det er behov for justeringer i nemndas mandat, saksbehandlingsregler og organisering. Tilknyttet prosjekt Evaluering av Barnevernets Tvisteløsningsnemn

Service quality and the optimum number of members in intermunicipal cooperation: The case of emergency primary care services in Norway

Intermunicipal cooperation (IMC) is often used as a mean to reap scale benefits. Most studies on the effects of IMC focus on cost savings, while service quality is overlooked. In this study, the focus is set on input quality in a service characterized by high asset specificity and need for redundancy: emergency primary care. We analyze how mode of governance affect performance by (1) measuring whether IMC versus single-municipal production affects input quality and (2) identifying optimum scale of operation; effect of the number of participants in the cooperation on input quality. The findings indicate that cooperation weakens the input quality of medical workforce, but that this negative effect is balanced out as the number of participants increases, indicating that cooperation needs to reach a certain size to achieve optimum scale of operation. Concerning equipment, both cooperation in general and an increasing number of participants decrease the input quality